Hva er tilstrekkelig informasjon på rørmerker?
Det er lett å tenke at en svært enkel og lite informativ rørmerking er bra nok, da ansatte som jobber et sted i mange år, vet godt hva rørene transporterer.
Da har man i så fall ikke forstått hvorfor rør skal merkes.
Rørmerking er pålagt for at alle skal kunne forstå potensiell fare i en gitt situasjon.
Det være seg at eksterne entreprenører, vedlikeholds- og servicepersonell, nødetater og besøkende skal raskt og enkelt kunne vite hvordan man ter seg om en situasjon oppstår.
Oppstår en brann, må nødetater raskt kunne vurdere faren i et område.
Rørmerking med mye informasjon vil da gi direkte informasjon om det er eksplosjonsfare, farlige syrer og gasser, eller andre ting å hensynta i en nødsituasjon.
Skal rør vedlikeholdes eller repareres, er det viktig å lett se om det er høy temperatur, stort trykk, giftig, etsende, eksplosivt innhold osv. Det kan kreve nedstengning eller andre forberedende tiltak før man kan utføre arbeidet.
Oppstår lekkasjer og personer eller utstyr får søl på seg, er det også viktig å kunne se på rørmerkingen om det kan være etsende, farlig eller helseskadelig. Kan man skanne en QR-kode fra rørmerket som går rett til sikkerhetsdatablad på mediet, er det den raskeste måten å få informasjon om hva man må gjøre.
Merkingen må være lett forståelig for utenforstående, så de vet hvordan de skal agere!
Men rørmerkingen er absolutt god å ha for ansatte og innleid personell på den måten at man kan legge til mye praktisk informasjon også. Informasjon som gjør feilsøking og identifisering av hvilket rør i systemet man har foran seg mv. Intern informasjon som til–fra, tag-nr, PIN-id, rørnummer eller annen nyttig informasjon. QR-kode som kan leses og gi direkte tilgang i vedlikeholdssystemet, lås & merk-prosedyrer eller annet som gir enklere og mer effektiv drift.
En god rørmerking kan gi besparelser og øke sikkerheten!
- Beskytter alle på stedet
- Raskere og korrekt reaksjon ved nødstilfeller
- Enklere og mer effektiv inspeksjon / feilsøking
- Redusert nedetid
- Bedre oversikt over rørsystem uten å se på tegningene
- Forebygger ulykker, da det er raskt å vurdere risiko
Hvorfor bør man velge ISO 20560-1 merkestandard?
Som beskrevet i kapittelet over, er det både viktig og lønnsomt å merke rør med mye informasjon. Sikkerhetsarbeid og standarder har utviklet seg mye over tid, og får stadig større fokus i samfunnet.
I tidlig fase ble det ansett tilstrekkelig å vise en pil hvilken vei mediene går i røret, og merke med en farge som skal si hvilket medie det er. Dette anses i dag som utilstrekkelig informasjon. Og hvilken nødetat eller utenforstående kan gjette hva en farge skal bety og hvilke eventuelle farer det kan utsettes for?
Dette har gjort at ISO 20560-1 har blitt utviklet, så man har en internasjonal standard som inneholder nok informasjon til at alle kan få tilstrekkelig informasjon veldig raskt.
Da vil alle anlegg også merkes likt, så det er enda enklere å forstå merkingen, i stedet for at alle land har ulike varianter. Ikke minst at mange konsern har utviklet egne lokale standarder som er ulike andres.
Om ikke merkingen er lik nok alle steder, og ikke inneholder alle de viktige «data», forsvinner noe av poenget med rørmerking.
Med dette i bakhodet tar ISO 20560-1 med alle elementer, både med tanke på sikkerhet og praktisk informasjon for alle parter.
Så når går man over fra det man bruker i dag, til den nye ISO-standarden?
NÅ.
Det gir ingen mening å fortsette med gamle standarder eller egenutviklede standarder. Uansett om man synes de inneholder tilstrekkelig informasjon allerede.
En uniform rørmerking verden over er til det beste for alle parter. Det er ikke uten grunn at veiskilting, GHS-, HMS- og varselsymboler, shipping og betalingsbetingelser mm. er internasjonale standarder. Det gjør at alle kan oppfatte et budskap raskt og presist, uten å måtte lete etter informasjon om hva det betyr før budskapet er oppfattet.
Skal man oppnå uniform merking og oppfattelse av merkingen, kan man ikke fortsette å merke videre på gamle standarder. Man må ta neste merking med ISO 20560-1, og heller bytte ut eksisterende merking fortløpende ved vedlikeholdsbehov. Det er bedre å ha en blanding en periode, enn å fortsette å merke med utilstrekkelig informasjon i et format de fleste utenforstående ikke forstår!
Rundmerking vs. løse merker
Eldre standarder viser rundmerking av rør, men ISO 2560-1 viser både rundmerking og løse rørmerker.
Tradisjonelt merker derfor de fleste rundt hele rørets diameter. Men hvorfor skal man det?
Det kan være at i noen omstendigheter må man tape en hel omdreining på røret, så tapen fester i seg selv, for at den skal henge på røret.
Det som er viktig med rørmerking er jo at informasjonen skal kunne leses enkelt. Et løst merke synes like godt som en rundmerking, og er lettere å lese, da det ikke er repeterende lik informasjon.
Hva er da fordelen med løse merker?
- Raskere å montere
- Enklere å montere uten å få luftbobler bak folien
- Mindre felt å vaske rent før påliming
- Enklere å bestille riktig mengde merker, enn å beregne antall løpemeter med rull
- Billigere å kjøpe en rull
ISO 20560-1-standarden har implementert det de fleste velger: løse rørmerker fremfor rundmerking!
Vedlikeholdsintervall, monteringstid, ulike kvaliteter
Merking av rørsystem kan være en tidkrevende prosess fra A–Å. Det er da ønskelig at merkingen får så lang levetid som mulig, så vedlikeholdsbehovet holdes til et minimum. Tenk på dette når man bestiller rørmerking, uansett hvilken standard du skal bruke!
I mange tilfeller er ikke «standard» merking det beste valget, som gjør at merkingen må erstattes etter kortere tid enn nødvendig. Da det ofte er tidkrevende og kostbart å bytte noen rørmerker her og der, er det bedre å få laget i rett kvalitet med én gang.
Derfor produserer vi merkingen i eget hus, og kan da levere akkurat det som er best for deg:
- Ekstra sterke lim for vanskelige underlag
- Lengst mulig levetid for utendørs bruk
- Tåler syrer, gasser, olje, diesel, løsemidler, daglig sterk vask
- Høy mekanisk slitasje
- Antibakteriell
- Sementstøv og gips fester seg ikke
- Ekstra lett å lime på røret
For noen er det store penger og mye tid å spare på å få laget akkurat det som er best for dem. Les mer om hvor viktig dette var for Yara Porsgrunn og deres merkeprosjekt.
Hvor stort skal et rørmerke være?
Størrelse er normalt definert i de ulike standardene. Definisjonen er derimot dårlig i gamle standarder. Eneste standard som tar dette temaet på alvor er ISO 2560-1, der størrelse på merke, symbol, tekst og fargefelt er definert ut fra leseavstand og rørdiameter.
Det er viktig å tenke lesbarhet på rørmerking. Et merket rør som ikke kan leses på riktig avstand, har i praksis ingen funksjon.
Uansett rørdiameter er det viktig at informasjonen kan leses fra den avstand man normalt vil at den er leselig fra.
Det gjør at ulike rør kan behøve ulike størrelser, uansett rørdiameter.
Ulike standarder
Det finnes ulike standarder for merking av rør, avhengig av hvor merkingen skal brukes og om det er norsk eller internasjonal standard. Her er en enkel oversikt over de som brukes i Norge.
Norsk Standard 813 / NS813:
En enkel standard for rundmerking av landbaserte rørsystem, foruten medisinske gasser.
Ble erstattet av ISO 2560-1 i 2020.
Påkrevet informasjon er en definert fargekoding som viser hvilket medie det er i røret, samt en pil som viser flow-retningen. I tillegg skal minst én av følgende stå skrevet på:
Medienavn / kjemisk formel / beskrivelse av funksjon.
Det kan også legges til praktisk informasjon som:
anleggsnummer/systemnummer/rørledningsnummer, trykk/temperatur/konsentrasjon, betjeningsområde og til–fra.
I tillegg skal det varsles for fare (om innholdet kan være farlig) med en egen sort/gul-stripet varseltape, i minst halvparten av rørmerkets bredde. Denne kan settes på én av sidene ved rørmerket.
Videreutviklet NS813:
Det kan nå være krav om bruk av GHS- og varselsymboler på visse medier. Derfor har flere NS813-brukere lagt til symboler for å dekke gjeldende krav til merking.
Her brukes også løse klistremerker i stedet for kun rundmerking. Løse klistremerker er lettere og raskere å montere, koster mindre å kjøpe, og har pil i begge ender så man enkelt kan klippe av den som ikke passer ved montering.
I tillegg er det enklere å beregne hvor mye man trenger, enn å regne ut hvor mange meter / ruller man trenger for å rundmerke.
ISO 14726:
Internasjonal standard fra 2008 for skip og marint bruk.
Fargekoding i tre striper som viser hvilket medie som er i røret.
Egen flow-retning-pil limes ved siden av.
Ingen tekst med medienavn eller annet, utover dette.
ISO 20560-1:
Internasjonal standard for rør over bakken, utgitt 2020.
Gjelder for landbasert industri og kan brukes til skip og marine konstruksjoner.
Størrelse på merkingen er dynamisk ut fra rørdimensjon og leseavstand.
Det er krav til minste størrelse på symboler, tekst og mediefarge.
Størrelse på symboler, tekst og mediefarge øker proporsjonalt med rørdiameter til et makspunkt.
Denne standarden er den som gir mest informasjon til både utenforstående og ansatte.
Rør kan merkes med rundmerking eller med løse merker. Løse klistremerker er lettere og raskere å montere, koster mindre å kjøpe, og har pil i begge ender så man enkelt kan klippe av den som ikke passer ved montering. I tillegg er det enklere å beregne hvor mye man trenger, enn å regne ut hvor mange meter / ruller man trenger for å rundmerke.
Rørmerket skal inneholde:
- Flow-retning
- Fargekode for medie
- Trykk eller temperatur (om relevant)
- Varsel- og GHS-symboler ut fra hva som er relevant
- Gul faremerking som bakgrunn for varsel- og GHS-symboler (om relevant)
I tillegg kan man legge til:
- Type medie; gass, væske, granulat, pulver el.
- Intern informasjon (til–fra, tag-nr, rørnummer, anleggsnummer eller annen nyttig informasjon)
- QR-kode som linker direkte inn i LOTO-prosedyre eller vedlikeholdssystem ol.
Det skal mye informasjon inn i ISO 20560-1-rørmerking, og størrelser skal beregnes for hvert enkelt rør. I større anlegg kan dette gi mye arbeid med kartlegging av riktige data for å få riktige merker.
Derfor har vi utviklet en rørmerkegenerator som hjelper til å automatisk fylle inn en del av dataene så det er raskere og mer presist å få merkene riktig. Man kan lage merkene direkte i generatoren, eller laste inn Excel-ark som fletter informasjonen automatisk til rørmerker.